Portrettet: Stig Myhre

Stig Myhre er en av de største personlighetene i det norske Footstar-miljøet. Høyt respektert og hyllet som en stor taktikker – men Myhre har også en mørk hemmelighet.

Stig Myhre har 50 landskamper og 39 landslagsmål som spiller og en fortid som landslagssjef for U18-landslaget vårt. Nå leder han a-landslaget med hard hånd, og er klar for å ta Norge langt i det kommende VM-sluttspillet.

Startet tidlig

Myhre startet karrieren i Footstar svært tidlig, og er nå blant de mest rutinerte spillerne. Som så mange andre startet Myhre med Footstar etter å ha oppdaget spillet gjennom hattrick.org.

- Eg var svært aktiv på Hattrick i gamle dagar. I forhold til Hattrick var Footstar interessant gjennom at eg faktisk måtte følgje med for å holde plassen på laget. I tillegg høyrtes det brått mykje meir artig ut å trene opp sine eigen spelar, enn å trene 10 livlause spelarar opp i playmaking som var kvardagen på Hattrick.

I sin første klubb, Klepp, opplevde han en aktiv manager og legger vekt på det når han skal vurdere hvorfor han har klart å bygge seg opp en slik utrolig karriere. Selv om treningsopplegget i starten sjelden var spesielt godt, var perioden i Klepp avgjørende for det Myhre har klart å oppnå senere.

Blomstret i England

Perioden i Klepp tok slutt da Stein Monsen ga seg som trener for klubben, og Myhre fant i stedet veien til fotballens fødeland – England. Der signerte han for Reading som på den tida lå på nivå to i ligasystemet.

Han hyller sin periode i Reading, og da spesielt hans gamle manager Bradbury Porter.

- Bradbury Porter introduserte meg til ei heilt ny form for aktivitet. Reading-forumet blomstra av liv som berre vaks i takt med det som til slutt vart opprykk, og Brad sjølv var nok blant spelets mest aktive på den tida. Her vart eg gjort klar over lagtrening.

- Eg har hatt gode, høflege, pålitelege og lojale managerar i Bradbury Porter og Tor-Arne Wold (Vikings) som heilt sikkert var med på utforminga av holdningane mine her inne. Dei har eg mykje å takke for, sier han og gnikker stumpen utålmodig inntil stolen.

Myhre sitter sjelden i ro under intervjuet med footstarnorge.com, og årsaken til dette skal vi komme tilbake til.

Avgjorde VM-finalen

Selv om Myhre aldri ble noen monsterspiller med tanke på egenskaper, gjorde han noe veldig lurt: Han satset knallhardt på å bli god på langskudd, og det har virkelig betalt seg.

Med det som en stund nok var det beste langskuddet i verden gjorde Myhre seg bemerket både for klubblag og landslag. Så bemerket at han avgjorde VM-finalen i det første VM-sluttspillet. Det er denne prestasjonen Myhre vil bli husket for i all fremtid og som gjorde han verdensberømt.

- Etter VM suksessen var eg lysten på nye eventyr, og eg hadde allereie før VM gjedd Porter beskjed om at eg ville heim til Norge. Interessa etter VM var naturleg nok enorm, og eg fekk til dømes fleire beskjedar frå managerar som til dømes ville bruke meg som trekkplaster for å skaffe seg storlag.

Det skortet ikke på gode tilbud.

- Mange av kontraktsforslaga var hinsides all fornuft, ler han så høyt at det blå håret rister.

Hjem til Norge

Myhre hadde imidlertid bestemt seg: Han ville til Norge. Der falt valget på Vikings, klubben han har vært i siden dengang.

- At valet fall på Vikings hadde alt med dekninga å gjere. Det at eg vart tredje sterke spiss i laget i staden for den fjerde eller femte i ein annan klubb gjorde utslaget, og det har eg aldri angra på.

Angre på andre ting har imidlertid Myhre gjort mye av.

- Ja, jeg gjorde et dumt valg tidlig i livet, forteller Myhre og planter blikket i bakken.

- Hell i uhell

Da Myhre var syv år gammel pådro han seg nemlig en sykdom han har slitt med hele livet. Det vil si – han slet lenge med sykdommen, men har de siste årene snudd det vonde til noe godt.

- Eg er jo blitt kjend for det blå håret mitt.

- Men hvordan fikk du blått hår?

- Nei, altså… Det er jo ein lang historie.

Unge Stig Myhre på syv år var på besøk hos en skolekamerat etter skoleslutt. De to kameratene kjedet seg, og endte opp med å leke med hva de klarte å finne i kjøleskapet. Der ble både syltetøy, ost og leverpostei smurt utover kroppen. Det skjebnesvangre skulle bli da Stig satt med tyttebærsyltetøy i øret  og en halv løk i nesa – og dyttet en finger innsmurt i blåmuggost opp der solen aldri skinner.

- I ettertid ser eg at det var dumt gjort.

Etter noen smertefulle uker utviklet Myhre blåmuggsopp i anus, og siden dengang har alt håret han har produsert vært blått.

- Hell i uhell, sier han i dag om hendelsen. For ville han kommet så langt som han har klart uten det lå håret?

Inn i manageryrket

Det er ikke godt å vite hva som hadde skjedd dersom Myhre hadde fått beholde sin brune manke. Uansett; etter å ha signert for Vikings som 23-åring fikk Myhre også opp interessen for det taktiske aspektet ved Footstar.

I Viking skjøt nemlig managerkarrieren fart. Myhre startet som assistent for Tor-Arne Wold og etterhvert tok han over hele skuta da Tor-Arne Wold valgte å trekke seg tilbake.

- Eg skal ikkje stikke under ein stol at eg var skeptisk til å ta på meg managerjobben, men Tor-Arne lova han skulle hjelpe til om eg trengde det. Den største utfordringa i Vikings var generasjonsskiftet. Dvs under den første sesongen mista vi mange spelarar både til inaktivitet og andre klubbar, samtidig som den vanlege medaljefangsten hadde stoppa opp.

Myhre snudde imidlertid rundt på alt og står nå som en suksessmanager uten like. Som Vikings-sjef har han vunnet et mangfold av både cupmesterskap og seriemesterskap. I tillegg har han tatt Vikings ut i Europa og levert knallgode resutlater, med semifinale både i cupvinnercupen og Champions League.

Tok over landslaget

Stig Myhre fikk også muligheten til å trene det norske U18-landslaget, og han satt med ansvaret for U18-landslaget i fire sesonger. Der gjorde han en stor jobb med å sikre at unge norske spillere fikk både mulighet på landslaget og motivasjon til å trene godt. Sportslig leverte Myhre  - som alltid – varene og tok Norge U18 til flere VM-sluttspill.

Etter hvert som det andre VM-sluttspillet – nok en gang med solid norsk innsats – nærmet seg slutten, begynte ryktene å gå om at landslagssjef Truls Halvorsen ville trekke seg.

- Etter ei lita tenkerunde med meg sjølv tok eg kontakt og forhøyrte med om situasjonen med då og noverande president Gisle Ostby. Han fortalde meg at eg var det naturlege valet om eg var interessert. Flaterande som den beskjeden var, vart svaret mitt enkelt ja når spørsmålet faktisk tikka inn like etter VM.

Som landslagssjef har han mer enn nok av utfordringer – både store og spennende. Gamle spillere skiftes ut, yngre spillere hentes inn og det er generelt mange avgjørelser som må tas hver eneste uke.

- Eg har sikkert både tatt populære og mindre populære avgjerder etter eg fekk jobben, men sånn er det når ein er sjef for eit lag alle ønskjer seg inn på, forteller Myhre på ei dialekt som avslører at han kommer fra en nynorskkommune med tradisjoner for å produsere gode fotballsparkere.

Kjent som Footstars nynorskforkjemper nummer 1 har han nylig tatt over som moderator på det norske Footstar-forumet. Der kommer han ventelig til å avskaffe all form for bokmål.

- Forståelse og kontinuitet nøkkelen

Myhre er klar på at den norske landslagsuksessen skyldes forståelse av hvordan kampmotoren fungerer og viktigheten av god rutine.

- I tillegg har vi hatt god kontinuitet i landslagstoppen, og ikkje opplevd den uroa mange andre nasjonar har hatt med mykje utskifting og ulike idear i hytt og pine. Dei ulike managerane har stort sett fått jobba i fred og hatt heile FS-landet i ryggen.

Sønnen Gustav et stort talent

Myhre lover at han fortsetter trenerkarrieren sin så lenge han synes det er moro og at tiden strekker til. Stig Myhre fikk en sønn for en tid tilbake og nå vil far følge opp slik at også Gustav Myhre – forøvrig også født med blått hår, men uten skyld i dette selv – kan få en flott karriere.

- Med Gustav skal eg nok få oppleve mykje nytt på spelarsida, smiler han med oppriktig glede i blikket.

Mannen bak Stig Myhre er 28 år, opprinnelig fra Flo-bygda Stryn, men med 100% Sunnmørsblod i årene. En stor del av FS-karrieren har han jobbet i Stavanger, men han studerer nå i Sogndal der han er aktiv i det han omtaler som Norges beste studentsamfunn.